Artiklen er på 12 sider og findes i K&K 88 Feminisme og litteraturvidenskab.
Fra artiklens indledning:
»Camilla Collett (1813-1895) er velkjent i Norden som forfatteren av romanen Amtmandens Døttre (1854-55), en av de første romanene i vår del av verden som fokuserte på kvinners vanskelige situasjon i ekteskapet og det faktum at ekteskapet var overklassekvinners eneste forsørgelsesvei på denne tiden. Romanen skildrer hvordan den unge hovedpersonen Sophie, som har sett to eldre søstre visne bort i ulykkelige forsørgelsesekteskaper, forsøker å unngå både kjærlighet og ekteskap, siden ingen kvinne ser ut til å være så heldig å kunne ekte den mannen hun elsker. Mot sin vilje forelsker hun seg likevel i sin brors |
|
privatlærer, en dannet, tenksom og tiltrekkende ung mann som etter en uheldig forlovelse er like skremt av tanken på ekteskap som hun er. Men Amor overvinner dem begge, og i en romantisk scene erklærer de seg for hverandre. Imidlertid overhører Sophie like etter en samtale som hun tolker dit hen at den unge Cold bare har lekt med følelsene hennes, og hun avskjærer all videre kontakt mellom dem. Han gir tilslutt opp og reiser sin vei, og hun presses av familien til å gifte seg med en faderlig enkemann, en sympatisk og velstående prest.«
|